28 oktober 2005 

Rudolf i Kina

Av Kasper Magnus og Harry Wong
Alle bildene er fra Steinerskolen i Chengdu

En sommer for vel ti år siden var to australske steinerskolelærere som reiste rundt i Kina, kommet til byen Chengdu i landets sørvestre del.  Her stoppet de og satt en ettermiddag i en liten tepaviljong og nøt en forfriskning, da det oppsto en uvanlig samtale med et ungt, kinesisk par.  I løpet av samtalen utvekslet de idealer og tanker om barns oppvekst og utdannelse i lys av sine vidt forskjellige kulturbakgrunner.  De unge kineserne, Harry Wong og hans kone Lily, ble begge så dypt berørt av det australske lærerparets overbevisning om den antroposofiske tilnærmingsmåte, at det bokstavlig talt endret livene deres.

Selv om verken Harry eller Lily tidligere hadde hørt om Rudolf Steiner eller steinerpedagogikk, ga møtet i tepaviljongen dem et nytt mål i livet.  Med stor iver og utholdenhet lykkes det dem å reise til Emmerson College i England og siden til Sunbrigde College i USA, der de begge fullførte sin steinerpedagogiske utdanning, han som klasselærer, hun som førskolelærer.

For mange kinesere som får muligheten til å ta en utdannelse i vesten, er det samtidig starten på en drøm om migrasjon.  Men Harry og Lilys ambisjoner var helt fra starten av å bringe sine oppdagelser med seg tilbake til hjemlandet.  På tross av folketallet på over en milliard mennesker, er den antroposofiske verdensanskuelse så godt som ukjent i Kina.  Det ville de endre på.

Sommeren 2004 vendte Harry og Lily tilbake til Chengdu og i september det året ble ambisjoner og drømmer til virkelighet da de sammen med en håndfull inspirerte støttespillere kunne åpne kinas første steinerskole.

Min bakgrunn

For snart et år siden ble jeg kjent med skoleinitiativet i Chengdu og visste straks at det var noe jeg ville være en del av.  Jeg hadde nettopp avsluttet seks måneders frivillig arbeid som engelsklærer i millionbyen Tianjin, 130 km sørvest for Beijing.

Jeg heter Kasper Magnus.  Som barn gikk jeg på Rudolf Steinerskolen i Odense og tok siden det antroposofiske grunnåret på lærerseminaret i Järna, Sverige.  Jeg er 26 år gammel og bor nå i Kina hvor jeg underviser barn i engelsk.  I løpet av oppholdet mitt her, er mye av overflateglansen blitt skallet bort, og siden jeg arbeider sammen med mennesker fra dette landet hvor alt står på hode, er min naive oppfatning av kinesisk kultur blitt vendt til noe mye mer virkelig.  Selv om det har ødelagt mye av romantikken ved oppholdet, er min interesse og forvirring når det gjelder Kina bare blitt større.

En vanskelig tilstand

Generelt sett svinner det spirituelle Kina i takt med den økonomiske framgangen.  Etter bortfallet av de tidligere tiders sosialistiske økonomi, synes materialismen å ha grepet hele Kina.  Rikdom blir etterstrebet og altruisme trives dårlig med å være betinget av medmenneskers samfunnsmessige maktposisjon.  Mange kinesere tørster etter åndelighet i sine liv, og selv om det finnes både kirker og moskeer, er all spiritualitet og religionsutøvelse mer eller mindre skjult på grunn av regjeringens jernharde undertrykkelse og kontroll.  Kommunistregjeringen mistenker automatisk enhver større organisasjon som fremmer et ikkematerialistisk budskap.  Mange religiøse grupper og gressrotbevegelser må derfor arbeide i det skjulte – eller, som noen velger, stå fram som forretningsforetak. 

Kamp for kvalitet

Utfordringene vi står overfor ved driften av ”Chengdu Waldorf School” er enorme.  Skolen og medarbeiderne er i økonomiske vanskeligheter og ofre for politisk mistillit og direkte utstøting av visse mer konservative samfunnslags side.  Hvis det antroposofiske arbeidet i Kina skulle bli mistolket som undergravende religiøs eller politisk virksomhet, vil regjeringen uten tvil komme med et forbud.  Det proaktive kinesiske styresettet er vel antakelig kjent av de fleste.  Vi må trå varsomt for ikke å fornærme noen gjennom det kunstneriske og spirituelle arbeidet vi forsøker å gi barna og miljøet rundt skolen.

Kinas utdanningssituasjon er svært kritisk.  Regjeringen har stykket opp og solgt mange forhenværende statlige skolere til private selskaper.  Kjøperne er både kinesiske og utenlandske undervisningsentrepenører som ser god forretningsmuligheter i dette.  På denne måten sparer sentralregjeringen millioner i løpende støtte og kan i stedet kreve lisensbidrag fra firmaene og innkassere forskjellige former for bestikkelser.  På tross av konkurransen mellom de private aktørene, er ikke nødvendigvis kvaliteten på utdannelsen for ungdom steget.  Målet er profitt, ikke omsorg.  Jeg har personlig arbeidet for en slik prominent kinesisk skoleinstitusjon der man på tross av et enormt overskudd finner et miljø for barna som er fattig og skrapt til beinet.  Dette hadde også innflytelse på måtene lærerne behandlet barna.  Skolepengene syntes å fordampe oppover i systemet.

Denne situasjonen skaper fantastiske muligheter for internasjonale kjeder som for eksempel McDonald’s som gjennom sin ”gavmildhet” står klar med gratis skolebøker i så godt som alle fag.  De gir også bort leketøy, vesker, blyanter og til og med klær.  Alle disse gratisvarene hilses velkommen, selv av de mest velstående skolene.  Men det er vel ikke mange andre i verden enn McDonald’s som tror at det hjelper noen?
 

Kontroll over barna

Regjeringen imøteser derfor oppstarten av private barnehager, skoler og videregående skoler – så lenge de underordner seg det strenge statlige pensumet med tilhørende eksamener.  Det kinesiske undervisningsdepartementet i Beijing finner stadig opp nye merkverdige evalueringsmetoder som tvinger lærerne og elevene deres til å ofre stadig flere og flere timer på å forberede seg til endeløse kontrolltiltak.  Barna i de statlige, så vel som de private skolene, lider av tomme blikk, total mangel på kreativ utfoldelse og prestasjonsangst helt fra de er små.  I tillegg til regjeringens enorme forventninger til barnas kognitive og akademiske evner, kommer det helt urealistiske forhåpninger fra nervøse og skremte foreldre og besteforeldre.  I takt med landets økonomiske opptur, er de eldre generasjonene vitne til endringer og avslutningen av en tid og et system hvor de selv fikk formet sine meninger og sin tro på Kinas framtid.

De kinesiske barna har hver eneste dag en enorm stabel lekser de må gjennom.  Mange arbeider til over midnatt hver dag for å klare å følge med.  I helgen blir mange sendt av gårde til ekstratimer i for eksempel skriving og lesing, sjakk, matematikk eller engelsk.  Kinesiske barn blir på den måten presset til det ytterste.  Selv om mange foreldre og lærere er ulykkelige med det undervisningssystemet vi har i dag, er det vanskelig for dem å bryte ut og frigjøre seg fra presset fra samfunnet.  Spesielt vanskelig er det når den kinesiske regjeringen mener at folk heller skal være travelt opptatt med praktiske aktiviteter enn tenkning og filosofi.

Den politiske og religiøse sensuren ensretter landet og derfor finnes det få alternativer til mainstream-kulturen.  På Chengdu Waldorf School er vi ikke ute etter å frelse Kina med antroposofi, men vi tror oppriktig og inderlig på at en skoleideologi som vår er verd å kjempe for.  Det er en stor oppgave å integrere steinerpedagogikken i et land hvor allmenn pedagogikk knapt nok finnes.  Men på vår lille skole ser vi hvordan også kinesiske barn trives i en trefoldig skoleform som gir dem muligheter til å bli mennesker før de blir voksne.
 

Framtid og økonomi

Chengdu Waldorf School ble realisert med stor hjelp fra antroposofiske venner og støttespillere i USA, Taiwan og Tyskland.  Nesten hele beløpet vi klarte å reise, ble brukt til å leie og å sette i stand et gammelt feriested i utkanten av byen.

I dag har vi – i tillegg til beskjedne, men praktiske fasiliteter – et lokale til barnehagen med 18 barn og et rom til den kombinerte 1.-2.-klassen og vår 3.–5.-klasse.  Det er flere barn på skolens venteliste, men vi har ikke midler til å sette i stand ytterligere lokaler og vi mangler materialer som treleker, bivoksfarger, bøker, fargeblyanter og modellbivoks.

Vi gjør en stor innsats for å øke inntektene gjennom voksenutdanningskurs i helgene, samt andre aktiviteter og workshops.  Men utgiftene er store, og bortsett fra beskjeden hjelp til dekning av leveomkostninger, har ingen av skolens lærere ennå mottatt lønn.

Vi trenger hjelp.

 

Besøk fra Kina

I siste halvdelen av februar 2006 kommer Harry Wong til Skandinavia for å besøke forskjellige Rudolf Steiner-institusjoner som kan ha interesse av en fordrags- eller temadag om Kina og prosjektet i Chengdu.  Harry Wong holder foredraget:  ”The Ancient Dao and Modern China – in the light of Anthroposophy”.   Etterpå er det muligheter for debatt og spørsmål om Kina.  Det vil bli vist masser av bilder, kinesisk musikk og barnas arbeider.  Arrangementet henvender seg til alle fra 9. til 13. klasse, samt til foreldre, lærere og andre interesserte.  Hvis dere ønsker en slik opplevelse, så ta endelig kontakt med

Steinerskolenes Foreldreforbund
22 44 01 10
postmaster@foreldrene.no

eller direkte med Kasper Magnus
kasper_magnus@hotmail.com

 

Vi håper at det er mange i Norden som vil interessere seg for prosjektet vårt og kanskje også ønske å støtte det på en eller annen måte.  Vi ønsker å knytte sterkere bånd til skandinaviske skoler og læreanstalter, slik at vi i framtiden kanskje kan sette i verk gjensidige utvekslingsbesøk for barn og frivillige.

Støtte er for oss langt mer enn bare penger!

 

Relaterte artikler:

• Chengdu Waldorf School (Monday, November 28, 2005)
  Hjemmeside for Steinerskolen i Chengdu
• Waldorf Education in China (December 2004)
  Newsletter from Sunbridge College