Steinerskolen er stolt av sin godkjenning som karakterfri skole. Vi er glade for at vi har et samfunn og en politisk ledelse som ser verdien i nettopp dette. Det gjør at undervisningen kan inspirere elevene på grunnlag av selve faget heller enn på grunnlag av karakterer.
Steinerskolen har egne godkjente læreplaner; et resultat av en dugnadsprosess fra dyktige faglærerne samt kompetansen og ledelse fra Steinerhøyskolen. Planen, med generell del og alle fagplaner finner du på steinerskolen.no.
Her er et sammendrag av steinerskolens kultur for underveisvurdering:
Å bli sett
Et av de aller viktigste formålene med vurdering er å gi elevene lærelyst. Det gjelder å vekke interesse og skape nysgjerrighet. Det gir glede og energi som oppmuntrer eleven og som driver læringen fremover. Inspirerende undervisning er viktig, og vel så viktig er det at hver elev kan føle seg sett av læreren – sett med et blikk fylt av respekt for individets egne veier i utdanningen og danningen. Læreren skal møte eleven med tillit og en utviklet varhet for hva som kan oppmuntre, men også hva som kan såre eleven. Det gjelder å se potensialet i hver elev ikke bare i øyeblikket, men i et 10-årig perspektiv – ja, gjerne i et livsperspektiv. Dette er et av skolens viktigste verktøy når det er snakk om vurdering.
I dette lyset skal elevene få oppleve at de presterer på flere og varierte måter. Også kvaliteter som ikke er målbare skal verdsettes og bli synlige i en underveisvurdering. Det kan være kreativitet, kritisk tenkning, motivasjon, tålmodighet, nysgjerrighet, humor, utholdenhet, trofasthet, begeistring, empati, medlidenhet, mot, estetisk sans, undring, spontanitet og ydmykhet. Det må være åpenhet for elevens egen individuelle signatur slik det kommer til uttrykk i elevens handlinger, væremåter og kreativitet. Det vil si hva eleven gjør, ikke bare hva de sier.
Den viktigste vurderingsarenaen er i det daglige livet i klasserommet; i dialogen med elevene som skal bære preg av respekt for individets vei og utvikling i faget. Steinerskolen legger stor vekt på hva som passer til de ulike alderstrinnene.
Steinerskolens karakterfrihet innebærer at elevene får en impuls og en inspirasjon til å gjøre en innsats på grunnlag av fagets spennende og meningsfulle innhold. Det har å gjøre med prosess, utvikling og driv. Fokuset skal være på mestring og hva som kan være mulig.
Det finnes områder i et hvert fag som alle elever kan mestre, og underveisvurderingen reflekterer alle sider av faget. Undervisningen inneholder noe positivt som kan «treffe» hver enkelt elev. Faglige elementer som reflekteres i undervisningen kan være: muntlig og/eller skriftlig formidling, evne til utforskning, kreativitet og kunstneriske uttrykk eller evne til å se perspektiver.
Den individuelle vurderingen
Vurderingssamtalene, halvårsvurdering og årsbrev handler om det som kalles underveisvurderingen. Retningslinjer for dette er beskrevet i hver fagplan, og de er forskriftsmessig godkjent av Utdanningsdirektoratet. Der legges det blant annet vekt på at:
- vurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget
- elevene skal gis anledning til å vise og utvikle kompetanse på flere og varierte måter
- med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og til å reflektere over egen faglig utvikling.
- læreren skal tilpasse opplæringen
I underveisvurderingen er detikke lagt vekt på antydning av karakter eller nivå i faget.
10. klasses vitnemål
Elevene har tilsvarende rettigheter og muligheter som elever i offentlig skole ved opptak til videregående skoler. I vitnemålet i 10. klasse skal sluttvurdering i hvert enkelt fag angi et presist nivå på oppnådd kompetanse. Ut fra det skriftlig angitte kompetansenivået i fagene blir vurderingene konvertert til tall. Disse tallene benyttes ved inntak til videregående skole.
Hilsen Steinerskoleforbundet, mai/juni 2021, Henrik Thaulow